LO – en partipolitisk uavhengig Landsorganisasjon?

av Malene Maleisen

Det er ingen hemmelighet at både Landsorganisasjonen og andre private aktører gir pengestøtte til ulike partier når tiden frem mot et stortingsvalg nærmer seg. Jeg skal prøve å drøfte hvorvidt Landsorganisasjonen er uavhengig i form av at organisasjonen gir pengestøtte til Arbeiderpartiet på tross av at ikke alle LOs egne medlemmer mener dette er riktig eller at de selv stemmer på Arbeiderpartiet.

Bilde

«LOs støtte til partiene er en uting. Jeg er imot at en så stor aktør skal kjøpe seg innflytelse. Partistøtten har gått ut på dato og bør avvikles. […] Det er langt fra alle i LO som stemmer rødgrønt. Ingenting irriterer mer enn å betale kontingent til et forbund som gir penger til et parti du ikke støtter» sier forbundsleder Leif Sande i LO-forbundet IndustriEnergi i et intervju med VG 31. mai 2011. Han reagerer sterkt på LOs pengestøtte til Arbeiderpartiet og mener at nå som Stein Erik Hagen har erklært at han ikke kommer til å fortsette å gi økonomisk støtte til borgerlige partier, bør LOs slutte med det samme. Hagen har til sammen de siste ti årene gitt ti millioner kroner i partistøtte til borgerlig side, ifølge Nationen. Milliardæren Olav Thon mener LOs støtte til Arbeiderpartiet er korrupsjon.

LO og Arbeiderpartiet – sterke historiske bånd

Fra da Landsorganisasjonen ble stiftet i 1899 hadde organisasjonen et tett samarbeid med Arbeiderpartiet, blant annet gjennom kollektive innmeldelser. Det vil si at hvis du meldte deg inn i LO ble du automatisk medlem av Arbeiderpartiet. Denne praksisen opphørte senere. LOs første kvinnelige leder, og første akademiker med bakgrunn i offentlig sektor, Gerd-Liv Valla tok initiativet til det som blir kalt «den lange valgkampen» sommeren 2004 som skulle få flest mulig av LOs egne medlemmer til å stemme på Arbeiderpartiet og ikke Fremskrittspartiet som får spesielt stor oppslutning blant LO-medlemmer. Et annet eksempel på LOs og Arbeiderpartiets sterke bånd er praksisen som tilrettelegger for at LOs topptillitsvalgte blir valgt inn i Arbeiderpartiets sentralstyre.

At LO pumper millioner av kroner inn i Arbeiderpartiet er ikke noe nytt. Høyre fikk tidligere økonomisk støtte fra Rederiforbundet, NHO og andre organisasjoner, men denne støtten stoppet i 2008. Partiet belager seg nå på økonomisk støtte fra det Høyre alltid har vært kjent for, nemlig enkeltmennesket. LOs støtte til Arbeiderpartiet stiller spørsmål ved den demokratiske siden ved støtten; er det rettferdig at Arbeiderpartiet får en stor økonomisk fordel fremfor mindre partier som for eksempel Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre? Disse tre partiene har ikke en like stor økonomisk fordel da de ikke har en egen arbeidstakerorganisasjon som støtter dem. Det blir derfor vanskeligere for disse partiene å skaffe stemmer ved valget da de ikke kan bruke like mye penger på valgkampmateriell, reklame osv. Storebror Arbeiderpartiet viser igjen sin rolle i norsk politikk; nettopp storebror. Det er ingen tvil om at det er urettferdig at Arbeiderpartiet er det rikeste partiet og på den måten kan skaffe seg store fordeler som igjen fører til stor oppslutning. Partiet er det største på Stortinget og har til nesten alle tider vært partiet med størst oppslutning. Det demokratiske problemet med denne støtten er at alle partier ikke stiller likt ved startstreken, men at Ap får et forsprang og alltid ligger et hestehode foran.

Etter min mening bør LOs økonomiske støtte til Arbeiderpartiet opphøre snarest i tråd med demokratiske prinsipper og mange av medlemmenes egne ønsker (som for eksempel leder i LO-forbundet IndustriEnergi Leif Sande), samt at regler for hvem og hvor mye man kan gi i støtte til politiske partier bør bli strengere.

Reklamer