Noe er alvorlig galt!
av Malene Maleisen
Jo mer jeg jobber i den norske skolen, jo mer oppgitt blir jeg over hele skolesystemet. Noen ganger tar jeg meg selv i å spørre; satses det virkelig på utdanning i Norge? Ønsker man at norske barneskoleelever skal bli de beste elevene i verden? Hvorfor skal ikke verdens rikeste land med alle forutsetninger for å lykkes også ha verdens beste elever?
Det må satses på læreren!
I klasserommet er det en leder. Det må være tydelig at læreren er lederen og må respekteres av elevene. Altfor ofte, dessverre, er jeg i klasserom der læreren ikke har kontroll; elever går rundt, de roper til hverandre og de småkrangler eller leker på gulvet. Sånt blir det ikke læring av. Det må satses på læreren, og da mener jeg at det må stilles høyere krav for å bli lærer, man bør ha bedre karakterer for å komme inn på lærerskolen. Jo høyere opptakskrav til et studie, jo mer prestisje blir det å gå der og dermed vil flere søke studiet. Men det forutsetter også at lærere får bedre betalt for arbeidet de gjør. Før var jeg uenig i dette. Jeg mente at lærere ikke hadde en spesielt vanskelig eller lang utdanning og at lønnen derfor burde forbli slik den er. Det var inntil jeg selv sto foran en klasse og underviste. Lærerjobben er absolutt undervurdert. Det er ikke vanskelig å undervise i seg selv, det som er vanskelig er å få ro i klasserommet. Jeg vil tørre å påstå, basert på egne erfaringer som lærervikar og leksehjelpassistent i 2. og 3. klasse, at så mye som mellom 40 og 50 % av undervisningstiden går med til andre ting enn undervisning, spesielt å få ro i klasserommet og løse tvister mellom elever som krangler eller bråker. Sånn kan vi virkelig ikke ha det! Ikke i det landet i verden som bruker mest penger per elev! Det går virkelig ikke an!
Hva er det største problemet?
Det aller største problemet man må ta tak i først er ikke læreren. Jeg trodde det før, at med en gang vi bytter ut læreren med en bedre lærer blir alt bra, men nei. Det er for mange elever i klasserommet. Mellom 25 til 30 elever per lærer er altfor mange! En lærer klarer ikke å hjelpe alle elevene uansett hvor god utdannelse læreren har, rett og slett fordi det ikke lar seg gjøre i praksis. Når det er så mange elever i klassen, kan ikke læreren gi tilpasset opplæring, noe jeg selv har vært vitne til i jobben min. Det som skjer er at man skaper middelmådige elever – elever som er passe gode i alle fag. Det er ikke rom for å hjelpe de svakeste og heller ikke utfordre de flinkeste. Alle elevene må til enhver tid gjøre de samme oppgavene, og når man er ferdig får man ikke gå videre. Da må man vente på de elevene som ikke er ferdig enda. Lærer man ikke like fort som resten av klassen må man skynde seg eller gjøre resten i lekse hjemme. Dette mener jeg er respektløst, idiotisk og ikke minst bidrar et slikt undervisningsopplegg til en ukultur der de flinke elevene blir late mens de elevene som trenger litt ekstra hjelp blir frustrerte og lei seg fordi de ikke får den hjelpen de har krav på. Jeg var selv lærer i en klasse der det var mange elever som trengte hjelp til å løse matteoppgaver. Midt i timen kom en gutt bort til meg og sa at han hadde hatt hånden oppe 25 minutter og ikke fått hjelp. Jeg hadde rett og slett ikke tid til å hjelpe han. Sånn kan vi ikke ha det!
Så hva kan gjøres?
Vi kan endre dette. Norge kan bli en utdanningsnasjon. Vi har alle forutsetninger for å bli best i verden, men da må vi også begynne å ta problemene på alvor og finne gode løsninger som fugerer. Dette vil selvfølgelig koste penger – mye penger. Milliarder av kroner. Men hva investeres det i? I barn! I fremtiden! Det er våre (nå har ikke jeg barn, men deres barn) barns fremtid det er snakk om. Fortjener ikke de en tilpasset opplæring med gode lærere som kan gjøre skolehverdagen best mulig for hver elev? Dette må i så fall gjøres, etter min mening:
– Halvere antall elever per skoleklasse. Det må maximum gå 15 elever i hver klasse. På denne måten får alle elever hjelp.
– Øke inntakskravene til lærerskolene betraktelig. Læreryrket må bli et statusyrke, slik som legeyrket er. Her har Norge mye å lære av Finland.
– Øke lønnen til lærerne. Skal det blir vanskeligere å bli lærer, og skal statusen for læreryrket opp må også lønnen økes tilsvarende. Vi må få de beste hodene til å undervise i norsk skole!
Norske skolebarn fortjener en bedre skole, og derfor bør vi bruke de midlene som er nødvendige for å skape en bedre skole for alle.
Malene Maleisen 
Bra blogg, Malene!
Det er Magne fra VG her. I dag har jeg valgt innlegget ditt som dagens anbefaling på Lesernes VG, du finner det nederst på forsiden til http://vg.no
Er det noen som har tips om gode blogger jeg bør anbefale så send meg en link på magne.antonsen [æ] vg.no Vil du ha flere tips om gode blogger kan du følge Lesernes VG på http://www.facebook.com/lesernesvg og http://twitter.com/lesernesvg
Utrolig bra sagt, hilsen frustrert lærer.. Særlig enig i færre i en klasse! De har forsket på at i teorien har antall elever i klasserom lite å si, så lenge læreren (klasseledelsen) er god, er læringen god… Men gurimalla så mye tid som går vekk fra undervisningsfokus som du sier, uansett hvor strukturert man er. Så på bakgrunn av norske elever, med ganske lav skolemotivasjon generelt (ikke som i Japan med 60+(?) i et klasserom og en helt annen motivasjon) så er jeg helt enig i at antall elever må ned! Ja hvis ikke alle foreldre plutselig unisont endrer oppdragelsestaktikk og slår hardere ned på at barna sine som ikke gjør som de skal på skolen… (Som i det innlegget noen skrev der de mente at foreldrene burde skamme seg så mye av barna for deres oppførsel at de forlater jobben og henter dem på skolen når de oppfører seg uakseptabelt, og virkelig tar ansvar…)….
Jeg synes ikke det er oppdragelsen som er feil her. Dagens ungdom – dvs meg også – er bortskjemte, og er vant til at hvem som helst kan få seg en jobb, uansett utdannelse. Men jeg synes likevel det går mest på lærere/antall elever i klasserommet. 30 elever som skal få hjelp samtidig og få si hva de mener i løpet av 45 minutter? Og de «kule» lærerne som kanskje klikker og brøler ut i frustrasjon (skjedd mer enn en gang) men aldri kommer med noen egentlig straff… jeg tror alt i alt ikke det er oppdragelsen det går på.
Jeg er enig i at læreryrket trenger et statusløft, men å tro at dette kommer automatisk med strengere inntakskrav er en forenkling av virkeligheten. Det høye karaktersnittet man trenger for å komme inn på medisin skyldes at søkertallene er svært gode.
For å se en lignende effekt i rekrutteringen til læreryrket trenges – slik du nevner – høyere lønn. Det er også viktig at arbeidsvilkårene bedres. De siste årene har læreren i stadig større grad blitt en byråkrat som pålegges å dokumentere hver eneste lille detalj gjennom skoledagen. Dette blir det ikke nødvendigvis bedre undervisning av, og det er også med på å gjøre læreryrket lite attraktivt: den såkalte «reservestyrken», altså utdannede lærere som jobber utenfor skoleverket, er deprimerende stor.
Hehe, i mitt klasserom er det 33 elever og helt stille 😉 Det vanskelige er å få tid til å gi alle elevene tilpasset opplæring, taletid i klasserommet og gode kommentarer på tekster. Det krever didaktisk oppfinnsomhet og er tungt.
Helt enig. Er selv lærer, og jeg må bare med hånden på hjertet si at jeg neppe blir i dette yrket i så fryktelig mange flere år. I tillegg har vi dette systemet med at hver lærer har 15 kontaktelever, som så er fordelt på flere klasser. Allikevel skal du klare å holde oversikten over «dine» elever sammen med alle de andre.
I min kommune er det skoler som «terper» til nasjonale prøver og legger bort årsplanen. Alt for at skolenes rektorer og kommunens rådmann skal kunne slå seg på brystet og skryte av gode resultater. Selvfølgelig vil rektorene bli belønnet for de gode resultatene. Elevene blir gode på nasjonale prøver, men er dårlig på annen kunnskap.
Det ER ikke satsning på skolene. Lærerstanden begynner å bli utslitt etter stadig økte krav og følelsen av å ikke strekke til. Vi løper fortere og presser inn det meste. Jammen bra at vi har kveldene og helgene, så vi greier å få tatt unna. I tillegg kuttes det stillinger, så det er totalt KRISE hvis en lærer skulle bli syk. Skolesatsingen er KUN ord. Sukker oppgitt når jeg leser forslag som mastergrad m.m. Akkurat som mastergraden er det som skal til for å få ro i et stappfullt klasserom med urolige unger. Her blandes gutten med adhd sammen med den stille jenta som sliter psykisk. I tillegg har du barnet med downs som roper nede i hjørnet, mens jensemann med angst kryper sammen i et annet. Kåre og Oda gjør hva de vil, og tåler slett ikke å bli snakket til, uten at det ender i alvorlige møter med foreldre. Men, jøsses. De 18 andre er velfungerende unger……. Hverken våre politikere eller andre som av en eller annen grunn «vet» hva som trengs, har peiling på hvordan hverdagen er inne i et klasserom. Det er jammen på tide at vi setter oss på bakbeina og roper «NÅ ER DET NOK»
Har nok mye god poeng her,
Hadde vært ideelt med klasser på 15 for å få større fokus på den enkelte.
Læreryrket virker også som et veldig krevende yrke der man må ta valg hele tiden, og de valgene er usedvanlig viktige, man utdanner, som du sier, fremtiden, og yrket er vel i den forstand underbetalt.
Enig i at øking av lønnsnivå og krav på studiet kunne gjort det mer attraktivt, og sikret topp motiverte studenter som vil yte sitt beste i yrket.
Kanskje er det på tide at vi lærere styrer skoledebatten, i steden for bare å ta imot.
Helt enig!
Vi er 32 elever i klasse jeg går i og vi er ganske rolige, men kan bli ganske bråkete til tider og læreren rekker ikke en gang å hjelpe alle .__.
Og jeg skjønner ikke vitsen med danske lærere på norske skoler
Hei 🙂
Er selv skoleelev i en klasse med 30 i elever, og det er vanskelig for læreren å få ro i klasserommet, tilpasse undervisningen til den enkelte elev osv. I tillegg synes jeg mange lærere lider av å være for snille, spesielt kvinnelige lærere som kan komme med trusler om annmerkning eller nedsatt oppførsel, men som regel bare ler det bort uten å gjøre noe ut av trusselen og har bråkmakeren i klasserommet som yndlingselev – kun p.g.a den store sjarmen hans og de søte smilene.
Man blir også fort lei når man ikke får oppgavene forklart skikkelig, eller føler at læreren kun konsentrerer seg om de «dårlige» eller «flinke» i klassen. Blir litt skuffet når jeg ser at enkelte lærere ber oss om ikke å spørre etter hjelp med oppgaver som gjelder matte fordi de ikke kan det. Er ikke matte noe enhver lærer burde kunne, i hvert fall det helt grunnleggende? Jeg er bare en ungdomsskoleelev; hva jeg kan, burde også enhver ordentlige lærer kunne.
Synes det var et veldig bra innlegg 🙂 Håper det blir satt i gang noen forandringer snart.
Her har du litt fagstoff å backe opp argumentasjonen din med, hilsen lærerstudent.
Klikk for å få tilgang til r-12-05-langsiktiga-effekter-av-mindre-klasser.pdf
Jeg ble ferdig matte- og fysikklærer fra ppu i juni, men kommer aldri til å jobbe i skolen (er egentlig sivilingeiør). Praksisperiodene lærte meg akkurat det du skriver over her. Selv om jeg ikke hadde problemer med for mye støy og uro så er det det at man ikke rekker rundt og få hjulpet alle, eller finni ekstra oppgaver til de flinke osv. Man rekker ikke det lille ekstra som hadde gjort skolehverdagen SÅ mye bedre for flere (dessuten tjener jeg en del bedre som ingeniør 🙂
Väldigt enig i detta inlägget fra start til slut!
Tror dessverre det ikke har så veldig mye med lønn å gjøre. Norske lærere tjener ikke så forferdelig dårlig når man sammenligner med andre kommunalt ansatte med lignende kvalifikasjoner. (Førskolelærere tjener til sammenligning mye mindre). Men er enig i at antall elever kan begrenses, og at krav til inntak kan økes..
Jeg skulle ønske du underbygget påstandene dine med henvisninger.
Interessante tanker, men de faller liksom sammen når det bare er påstander med luft i.
Hvis det er 30 elever i et klasserom og 45 minutter i en time, kommer hver elev sikkert ikke til å få mer enn 2 minutter med hjelp hver… og mange blir oversatt og tilsidesatt. Det norske skolesystemet er helt elendig, er det rart mange dropper ut i videregående liksom? I tillegg er skolebyggene 90% av gangene eldgamle og råtne, og luftsirkulasjonen er så dårlig at flesteparten får hodepine og sliter med konsentrasjonen. Vi bor i et av verdens rikeste land, nå må politikerne slutte å spare!
Veldig bra innlegg!! Må bare påpeke at karakterene til lærerne har ikke alt å si. Pedagogiske lærere og lærere som kan lære fra seg er vel så viktig. Har sett nok av professorlærere som mumler opp all sin kunnskap mens elevene bråker og ingen får med seg noenting. Så en blanding. Bra at vi også har førskolelærere i skolen. Ofte helt andre typer enn «professor lærerne.»
Jeg er enig i at det burde bli høyere lønn, og færre elever per klasse så læreren kan fokusere mer på hver enkelt elev.
Jeg tror lærerne trenger mer tid og overskudd så de kan drive tilpasset opplæring, gi underveisvurderinger (og ikke bare sluttvurderinger) på tekster elevene skriver, få tid til responsskriving, god oppfølging og ja, ha tid til å gi et svar så fort som mulig når eleven trenger hjelp. Alle skal bli sett, både den som roper om mest oppmerksomhet, og den som er stille og innesluttet.
Når det gjelder å skape ro i klassen, er jeg enig med Kristine E. For at læreren skal være autoritær og profesjonell tror jeg ikke høye inntakskrav er løsningen.
Inntakskravene går på hvor mange studiepoeng, altså hvor høye karakterer, en person har når de søker. I hvert fall fra vgs. En lærer bør kunne stoffet sitt til punkt og prikke, men det alene gjør deg ikke til en god lærer. Som lærer må man kunne undervise, forstå elvene, skape ro, fylle lærerrollen, god kultur i klasserommet, ha god klasseledelse og relasjonskompetanse. Ha profesjonell pedagogisk klasseledelse rett og slett.
Dette er ikke et inntakskrav når man søker lærerutdanning, så det ville jo være synd om en person som kanskje er middels god faglig, men veldig god til å styre en klasse og skape gode relasjoner ikke kommer inn på utdanningen. Teorien kan man jo lese seg opp til, det har vi jo alltid gjort, men det er gjerne det praktiske som er vanskelig for en lærer. Det er noe helt annet å lese stoff fra en bok, som å styre og undervise en klasse.
Heldigvis har vi obligatorisk pedagogikkfag i lærerutdanningen, og ikke minst praksis. Det er mange faktorer som spiller inn for å være en god lærer.
Du har mange gode poenger her, men kan jeg få lov til å slenge på at vi må bruke bittelitt mer penger på vedlikehold av selve skolebyggene? I mange av landets skoler er vedlikeholdet blitt så nedprioritert at elevene kanskje ender med å måtte gå hele barneskolen i brakkebygg, her i Bergen mener enkelte foreldre at barna deres har bedre av å gå på skole i lavvo enn inne i selve byggningen. Det er selvfølgelig kjipt å gå på skole i gamle slitne bygninger, men nå er det mest inneklime jeg tenker på her. Husker selv når jeg var barneskole elev og startet på «storskolen» og ble flyttet fra en ok-men ikke bra rom fra sikkert 70-tallet, over i den historiske skole bygningen fra slutten av 1800-tallet (om jeg husker rett), hvor vi fort vekk måtte ha vinduene oppe i timen selv midt på vinteren fordi luften var ekkel og tung å puste i. (Sikkert råte i veggen har jeg tenkt senere, husker vi kunne stå å pille i treverket på utsiden i frimuttet og kunne få med oss hele biter innimellom.)
Sånt inneklima gir ikke konsentrerte elever, heller elever med vondt i hodet som bråker fordi de ikke klarer å konsentrere seg.
Så, mens jeg er helt med på alle dine tiltak, så synes jeg det burde gå noen kroner til å holde arbeidsplassen til lærerne (og elevene) er godt sted å være (og lære). Da blir alt liksom mye bedre=D